DIALOG / ДИАЛОГ

in

Visning av russisk videokunst med påfølgende rundbordsdiskusjon

Videoarbeider av Petr Pavlensky, Taisiya Krougovykh, Anna Prikhodko, Ksenia Sorokina og Voina
Kuratert av Ekatarina Sharova og Tanja Thorjussen

9. November kl 18:00

“Dialog” er et forutsigbart begrep i konteksten av interkulturelle relasjoner og blir hyppig brukt i det byråkratiske eller politiske språket. Vi velger med dette arrangementet å invitere publikum til å gå i dybden av det ofte brukte begrepet med utgangspunkt i Mikhail Bakhtin sin tilnærming til dialog. Den russiske filosofen og semiotikeren Bakhtin påsto at relasjoner og tilknytninger eksisterer blant alle levende vesener, og at dialog skaper en ny forståelse av situasjoner som krever forandring.

I Problems of Dostoevsky’s Poetics diskuterer han forskjellen mellom det monologiske og det polyfone poetiske tilnærminger. Bakhtin mener at Dostoevskijs innovasjon har vært å introdusere romanen med flere subjekter med ulike perspektiver og meninger – i motsetning til romanen hvor alle karakterer blir til objekter som uttrykker forfatterens monologiske stemme. De dialogiske forholdene mellom narrativets subjekter knyttes til den ontologiske funksjon av dialogen/polyfoni som en grunnleggende ide om at dialogens fortsettelse er mulig når den ene ikke begriper hva den andre mener.

I videoverkene kommuniserer mennesker ved forsøk på aksjon, invasjon og kroppslig tilstedeværelse. Videoverkene synligjør at det finnes flere måter å etablere dialogiske relasjoner på - utenom den verbale. Noen kommunikasjonsforsøk kan tolkes som mislykkede, noen - som fungerende. Hva slags meninger blir produsert med disse kommunikative forsøk?

Etter visningen av videoverkene åpnes en rundbordsdiskusjon. Målet er å diskutere det dialogiske tenkt i forhold til det bakhtinske synet av begrepet som blir kort presentert på forhånd.

“Someone else’s repudiated thought cannot break out of the monologic context; on the contrary, it is confined all more harshly and implacably within its own boundaries. Another’s repudiated thought is not capable of creating alongside one consciousness another autonomous consciousness, if repudiation remains a purely theoretical repudiation of the thought as such” (Bakhtin 1999).

Den siterte ideen er ikke bare karakteristisk for den såkalte ”monologiske” ideologiske eller poetiske diskurs, men også den som ment eller fremstilt som ”polyfonisk”.

Kunnskaper om Russland i Norge blir fortsatt basert på medianarrativer som stadig reproduserer sine egne stereotyper. Det samme kan man si om oppfattelse av Norge eller Vesten i Russland.

Klarer man i Norge å lese polyfonien av den russiske samtidshistorie og samtidskunst, eller blir synet dominert av den monologiske tilnærmingen?

KUNSTNERE

PETR PAVLENSKY (f. 1984) er fra St. Petersburg og utdannet ved Stieglitz-kunstakademi. Han er redaktør i kunstmagasinet Politisk Propaganda og har vært deltaker i et prosjekt ledet av kunstgruppen Chto Delat. Pavlensky bruker video, performance og tekst i sine arbeider. Han ble kjent gjennom russiske og internasjonale media for sine sterke politiske aksjoner i det offentlige rom. I verket “An Anonymous Nazi” vises det en ung kropp dekket av arr og tatoveringer. Kroppen tilhører en russisk nynazist i tenårene som forteller om hvordan han var vitne til et drap på en kaukasisk mann. Hva er premissene til at en tenåring uttrykker normalitet ved å drepe et annet menneske?

TAISIYA KROUGOVYKH (f. 1981) er utdannet ved Rodchenko Art School i Moskva (avdeling for videokunst) har stilt ut ved Winzavod (Moskva), Moderna Museet (Stockholm) og deltok i art residence TOP e.V. under dOCUMENTA 13 i Kassel sammen med andre studenter fra skolen. Hun har jobbet med migrasjonsproblematikk og politiske temaer i sin kunst. I hennes video «Skjegget» er en eldre mann med skjegg og pakker en hovedskikkelse. Scenen foregår i en urban kontekst, på nyttårsaften. Det er bare vi som ser mannen og hans magi, mens i hans omgivelser forblir han usynlig og marginalisert. Taisiya ble nominert til den prestisjefylte Kandinsky prisen i nominasjon for unge kunstnere i juli 2013.

ANA PRIKHODKO (f. 1989) er utdannet grafiker fra Moscow University of Printing Arts og animasjonskunstner ved Chungbuk National University (Sør-Korea). Hun har jobbet med animasjon og studerer Nye Media ved Rodtsjenko skolen. I hennes verk “Artist’s Statement” ser vi kunstneren foran kamera i et forsøk på å kommunisere noe til oss som ser. Hva kommuniserer hun og hvorfor på denne måten uten verbalt språk?

KSENIA SOROKINA (f. 1986) er fra Astrakhan’, men bor og jobber i Moskva. Hun har sin utdannelse fra Astrakhan’ Art College, Mkhat School Studio og RATI/GITIS Theatre Academy.
Verket “My Survival Strategy” er biografisk, men reflekterer en generell tendens. Det vises hvordan en ung tilflyttende kunstner i Moskva lever i forhold preget av prekaritet, det voksende fenomen av usikkerhet blant arbeidere i kreative yrker både i Russland og globalt. I den urbane jungelen er man nødt til å kommunisere med mennesker på innovative måter for å overleve.

VOINA definerer seg selv som en revolusjonær gruppe av russiske kunstnere som har utført radikale protester og aksjoner i det offentlige rom siden 2005. Gruppen har bestått av flere enn seksti medlemmer: kunstnere og studenter ved Rodchenko Art School, Moscow State University, University of Tartu og blant annet medlemmer av det da fremtidige feministiske punk-kollektivet Pussy Riot. Konserten "Cock in Ass - All Cops Are Bastards, You Ought to Remember That" fant sted i en rettsal den 29. mai 2009 under høringen av Andrei Yerofeev som kuraterte utstilling “Forbidden Art - 2006”. Videoen vi viser er en dokumentasjon av kunstnergruppens aksjon hvor punkemusikk er valgt som et kunstnerisk og politisk grep.